Helse Sør-Øst slår fast at ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” og siterer videre Arne Garborg som sier at ”Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar”. Dette er kloke ord og vil også være grunnlaget for alt av Brukerutvalgets arbeid. Vi gjør alle vel i å lytte til hva brukeren har å si. Hans/hennes erfaringskunnskap er unik og kan, riktig brukt, spare både tid, penger og ikke minst menneskelig lidelse. Sykdom og skade kan ramme alle; dagens behandler kan bli morgendagens bruker.
Legevitenskap og myndigheter har ikke tradisjon for å være brukerorientert, og selv om vi i dag er kommet et stykke på vei med å overbevise behandlere og byråkrater om verdien av brukerkunnskap, er det fortsatt mye å hente.
I lovsammenheng er brukermedvirkning definert slik: ”De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud” (Stortingsmelding nr. 34-1996-97). Brukermedvirkning skjer på to nivåer:
- Medvirkning på individnivå betyr at du skal påvirke forhold som gjelder deg selv og dine egne behov
- Medvirkning på systemnivå er rettet mot dem som planlegger tiltakene/tjenestene og har myndighet til å vedta iverksettelse
Brukermedvirkning er forankret i Helseforetaksloven § 34 og 35, Vedtektene for de regionale helseforetakene § 14, Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst RHF samt Driftsavtalene fra Helse Sør-Øst RHF til helseforetakene.
Brukerkunnskap skal formidle erfaringer, opplevelser, historier om å leve over tid med sykdommer og plager, møter med helsevesenet og andre vesener samt vise at behovet for behandling ofte er sammensatt.
Brukerkunnskap og brukermedvirkning skal sammen med annen erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap gi en kunnskapsbasert behandlingspraksis som brukeren er best tjent med.
Det er en hovedoppgave for Brukerutvalget å gjøre sitt til at brukerkunnskapen blir en viktig kunnskapskilde for behandlerne.