Generelt om behandling
Det finnes ingen behandling av feilen i bindevevet. All behandling må ha til hensikt å lindre plager og opprettholde eller bedre funksjon. Mange personer med EDS lever med sin tilstand uten at de har spesielle behov for helsetjenester. Grunnleggende kunnskap om og forståelse av tilstanden og dens konsekvenser er et viktig utgangspunkt for å takle de utfordringene sykdommen kan gi.

Nyere forskning viser at mennesker med hypermobilitet har nytte av regelmessig fysisk aktivitet i forhold til funksjon, smerter, leddsans og livskvalitet. Man må derfor anta at også personer med EDS vil ha nytte av å være fysisk aktive i forhold til sine muskel- og skjelettplager. Mange kan ha nytte av fotsenger, støttebandasjer og eventuelt korsett, tekniske hjelpemidler og tilrettelegginger i dagliglivet.

Smertebehandling
Det er viktig å undersøke lokalisasjon, grad og omfang av smerter før oppstart av behandling. Ved nyoppstått smerte må man vurdere om smerten representerer en lokal irritasjonsbetennelse, er nevrogen eller har ukjent årsak. Ved vedvarende smerter skal vanlige retningslinjer for behandling av kroniske smerter benyttes. Det er viktig å unngå medikamenter som kan være vanedannende. Smertemodulerende metoder som for eksempel avspenningsteknikker, fysioterapi, transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), akupunktur etc. bør være grunnbehandlingen.

Medikamenter som er aktuelle å bruke:

- NSAID (non-steroid antiinflammatory drugs)

- Paracetamol eller acetyl

- Tricycliske antidepresiva

- Ved nevrologiske smerter (nevropati) utprøves antiepileptika

Se også artikkelen "Ehlers-Danlos syndrom - lindring og mestring ved smerter", som kan lastes i bunnen av denne siden.

Operasjoner
Fordi bindevevet ikke har normalt hold, er det større risiko ved operative inngrep enn det som er vanlig. Litteraturen beskriver økt fare for tilbakefall og andre komplikasjoner. Som eksempel kan nevnes: sting får ikke godt nok feste i vevet, skruer løsner fra knokkelfester, det oppstår infeksjoner i operasjonsarr eller rundt fremmedlegemer som er satt inn i kroppen, det er forsinket tilheling og økt risiko for blødning. Man må derfor nøye vurdere forventet nytte av inngrepet før man velger operasjon som metode. Det er viktig å være klar over at enkelte har nedsatt effekt av lokalbedøvelse.

Der det er mulig skal kutt etter skader og operasjoner lukkes uten å sys, for eksempel med ulike typer tape, knytting av hår eller vevs-lim. Når sying er nødvendig må det sys med flere sting enn vanlig, og stingene må inkludere mer av vev på begge sider av kuttet. Stingene må sitte lenger enn vanlig for å unngå at såret går opp. Mange må forvente bredere arr enn normalt.

Immobilisering
Det å hindre at et ledd beveges kalles immobilisering av leddet. Kortvarig immobilisering er nyttig etter akutte skader som forstuinger, båndskader, blødninger i ledd og brudd. Både leddbrusk, leddkapsel og leddbånd blir av dårligere kvalitet når leddet ikke brukes. Det er derfor meget viktig å komme i gang med å bevege leddet så fort det er tilrådelig. For å oppnå dette kan man i noen tilfeller benytte støttebandasjer (ortoser) som tillater bevegelse, bandasjer som er myke eller er hengslet.

Tidsaspektet
Man har erfart at det å øke styrken og stabiliteten i et hypermobilt ledd hos en person med bindevevssvakhet, tar lenger tid enn vanlig. Det kan virke som om bindevevet reagerer tregere på trening. Ved immobilisering eller inaktivitet på grunn av skade og smerteproblematikk, avtar styrken i bindevevet svært raskt, og det tar ekstra lang tid å bygge det opp igjen. Det er derfor viktig å komme i gang med aktivitet og trening så raskt som mulig etter en vevsskade, men det kan ta ekstra lang tid.