Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Illustrasjonsbilde person med nettbrett

Måleverktøy

Måleverktøy spiller en viktig rolle for å kunne gjøre gode utredninger, måle effekt og følge utviklingen hos pasienten over tid. Det er også en viktig korrigering på opplevd behandling fra pasienten.

Det finnes en rekke ulike typer måleverktøy. En del av dem overlapper hverandre siden de er utviklet for å måle det samme, men det store mangfoldet skyldes i hovedsak bredden i alt man kan være opptatt av å kartlegge og utrede ved langvarig sykdom og skade.

Måleverktøydatabase

Kurs i bruk av måleverktøy

Når vi som helsepersonell måler ferdigheter, egenskaper eller symptomer hos pasienter, må det ha en hensikt for den det gjelder. Det er viktig å forklare for pasienten hvorfor man ønsker å gjøre en kartlegging og resultatet man får. 

Det kan oppleves tidkrevende å formidle kartleggingen og resultatene til pasient, pårørende og fagpersoner som skal følge opp videre på en skikkelig måte, men skal pasienten ha mulighet til å ta informerte valg på egne vegne, er det helt avgjørende at informasjonen er tilstrekkelig forstått. 

I samtaler med pasienter rundt kartlegginger kan det komme opp at pasienter ikke opplever utredningen som relevant for deres egne mål. I slike tilfeller er det viktig å finne fram til måleverktøy som dekker det temaet pasienten selv er opptatt av og ønsker hjelp til.

Måleverktøy brukt til utredning

Kartlegginger, eller utredninger, vil kunne gi ny informasjon som hjelper pasienter og pårørende til bedre å forstå deres helsetilstand og hvordan sykdommen/diagnosen har påvirket livet deres. Utredninger bør være starten på relevante tiltak der man senere i rehabiliteringsforløpet evaluerer, av og til med samme måleverktøy, om tiltakene synes å hjelpe pasienten. 

Kartlegginger som verken fører til behandling eller gir pasienten bedre forståelse av sin helsetilstand, er på mange måter bortkastet tid, både for pasienter og helsepersonell. Derfor er det viktig å ha en tydelig plan for utredningen og å sette av tilstrekkelig tid til å formidle årsaken til utredningen og resultatene til pasienten.​

Måleverktøy som effektmål

En annen viktig funksjon til måleverktøy, i tillegg til bruk i utredninger, er å måle endringer hos pasienter over tid. Dette gjelder både negativ utvikling, for eksempel ved progredierende tilstander som Parkinsons sykdom, og positive endringer i etterkant av behandling. 

Hvis man skal bruke et måleverktøy til å fange opp endringer over tid, er det helt avgjørende at verktøyet er sensitivt nok til å registrere kliniske endringer, samt at det har gode test-retest egenskaper. Et skjema som er velegnet til utredning er ikke alltid egnet til effektmåling, og omvendt.

Detaljert standardisering kan sikre at observasjons- og funksjonstester blir brukt likt fra gang til gang. En standardiseringsmanual beskriver omgivelser, utstyr, verbal instruksjon til pasienten og måleutstyr. Opplæring vil sikre at alle gjør det likt, men noen detaljer må man i tillegg bli enige om lokalt.

Standarisering av praktisk gjennomføring - eksempel fra FIRST prosjektet

Når en ekspertgruppe kommer til konsensus om anbefalte måleverktøy, skjema og tester for en pasientgruppe er det en fordel om flest mulig anvender disse, for å bedre kunne sammenligne resultater og overføre pasientdata.

RKR har vært med å utvikle

Pasientforløp for covid-19 rehabilitering

Verktøykasse for lungerehabilitering - Kartlegging

Kjernesett for nevrologisk rehabilitering (amerikansk)

Andre kjernesett

NKRR kjernesett ved muskel/skjelettlidelser

ICHOM international standard sets

Resultater fra kliniske målinger kan for noen pasientgrupper legges inn i en utregning av statistisk forventning av fremtidig funksjon. Noen beregner hva som skjer med "usual care", mens andre tar for seg forventet resultat av en bestemt behandling. 

Under følger to eksempler knyttet til intensiv gangtrening.  Man bør hente ut de vitenskapelige artiklene som hører til hvert verktøy, for å forstå begrensninger i bruk og fortolkning.

Det er utviklet KPR for å forutsi om en person som ikke kan gå etter hjerneslag vil få evnen til funksjonell gange etter fullført høy-intensiv gangtrening.

Artikkel - Predicting Discharge Walking Function With High-Intensity Stepping Training During Inpatient Rehabilitation in Nonambulatory Patients Poststroke

Excel-verktøy:  InpatientCVA_discharge_ambulation_CPR.xlsx 

En annen KPR beregner sannsynligheten for å kunne gå ett år etter inkomplett ryggmargskade, også etter intensiv gangtrening

Artikkel - A simplified clinical prediction rule for prognosticating independent walking after spinal cord injury: a prospective study from a Canadian multicenter spinal cord injury registry

Excel-verktøy: InpatientSCI_one_year_ambulation_CPR.xlsx.

Liknende funn finnes i artikkel fra Nederland:

Validation of the Dutch clinical prediction rule for ambulation outcomes in an inpatient setting following traumatic spinal cord injury

Pasientens tilbakemelding på mottatt behandling (PROM) er et mål på hvordan pasientene selv opplever sin helse og livskvalitet under og etter behandling, og hva slags erfaringer de gjorde seg i behandlingsforløpet. Dette kan omfatte smerte og andre symptomer, funksjonsevne, helserelatert livskvalitet og pasienttilfredshet etter avsluttet behandling. Det finnes ulike metoder og verktøy for måling av resultat og livskvalitet, og det er viktig at dette skjer på en anerkjent og gjennomprøvd måte.

RKR er involvert i rådgivning rundt bruk av PROM skjema gjennom medlemskap i PROMiNET nettverket.

RKR fikk i oppdrag av Fagrådet for rehabilitering i Helse Sør-Øst å kartlegge eksisterende PROM-verktøy og komme med anbefalinger for hva som egner seg best i rehabilitering. RKR har siden oppdraget ble gitt, analysert og vurdert mange og landet på et skjemasystem fra  healthmeasures.net: PROMIS (Patient Reported Outcomes Measurement Information System). RKR samarbeider nå med Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet  for å få oversatt PROMIS for alle pasientgrupper. Dette pasientrapporteringsverktøyet vil i fremtiden være et elektronisk verktøy, en såkalt CAT (Computer Adaptive Tests), på norsk, som vil gjøres nasjonalt tilgjengelig. 

Mer om PROMIS (Patient Reported Outcomes Measurement Information System)

PROMiNET nettsiden gir svar på mange spørsmål om bruk av PROM  -  pasientrapporterte skjemaer, både i klinikk og forskning. Det finnes der et meldeskjema for å be om eksperthjelp til konkrete spør rundt valg av skjema.
PROMiNET er et nettverk finansiert av Helse Sør-Øst, og plassert under Regional forskningsstøtte i OUS, med partnere fra alle sykehusene i regionen. Formålet med PROMiNET er å øke bruk av og forbedre kvaliteten på pasientrapporterte målinger (PROM) i klinisk forskning. De holder kurs i litteratursøk og bistår forskere med oppdatert kunnskap, validert metode og skjemaer. I tillegg formidler de kunnskap og kommunikasjon om PROM, og tilrettelegger for forskningssamarbeid. 

Les mer på PROMiNETs nettsider.

Vi anbefaler Rehabilitation Measures Database (RMD) som internasjonal måleverktøydatabase. Dette er en amerikansk database med 400 ulike måleverktøy, initiert av Jenni Moore (RKR) da hun jobbet ved Shirley Ryan Ability Lab (tidligere Rehabilitation Institute of Chicago). Du kan søke i Rehabilitation Measures Database etter tema, diagnose, pasientgruppe, tiden det tar å fylle ut skjemaet, og om det er avgiftsbelagt.

Vi anbefaler alle i rehabiliteringsfeltet i Norge å bruke denne databasen aktivt. Selv om ikke alle måleverktøyene her er like relevante i Norge, er det viktig å ha kjennskap til internasjonalt fagstoff. 

Internasjonale ressurser

Provides concise summaries of psychometric information on measures commonly used in rehabilitation

Synthesized research in acquired brain injury - Measurement


Online resource for those needing detailed information and support in regards to outcome measures for brain injuries:

Center for Outcome Measurement in Brain Injury


The EBRSR includes in-depth reviews of well over 4,500 studies including over 2,300 randomized controlled trials:

Evidence Based Review of Stroke Rehabilitation

Assessment and intervention information for stroke rehabilitation

The Spinal Cord Injury Research Evidence (SCIRE) website includes in-depth reviews of evidence on SCI rehabilitation


Geriatric Examination Tool Kit Provides testing forms for many measures of physical function. Few psychometric properties are provided:

https://geriatrictoolkit.missouri.edu/


Website Targeting Physical Therapists (may also include measures relevant to other disciplines):

Academy of Neurologic Physical Therapy

Clinician friendly summaries are available for the recommended core set of measures are available for the:

Berg Balance Scale pocket guideFunctional Gait Assessment pocket guideActivities Specific Balance Confidence Scale

10 Meter Walk Test pocket guide6 Minute Walk Test pocket guideFive-times Sit to Stand

Sist oppdatert 07.03.2024